Lenge siden sist.

Blogging ja, hmm det var sånn det var, det hadde jeg glemt litt egentlig. Ikke fordi jeg ikke har noe å si, eller at det ikke har kommet utfordringer min vei, men det ble nå en gang bare sånn. En liten oppdatering kommer i allefall her, så får vi se hvor lenge jeg klarer å holde gnisten oppe denne gangen.

Den siste tiden har inneholdt flytting av jobben, flytting i egen leilighet og litt for mye jobbing. Den miderste delen av disse tre er vel kanskje den delen som har betydd mest og som har vært mest vanskelig. I mange måneder gruet jeg meg til å fortelle til min mor at jeg skulle flytte, jeg tok endelig mot til meg og som svar fikk jeg "da syns jeg du skal gjøre det". Intet mer intet mindre.

Hjernen er så som så for tiden, litt som den har PMS i bølgedaler egentlig. I det ene sekundet så er alt greit, og i det andre så raser alt og jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal gjøre det, men jeg sier som kongHalvor (Twitter) det gjøkke no!

Ellers så blir det mye dataheng på jobben spesielt når det ikke er noen ting å gjøre. Så jeg tenkte jeg skulle legge ut en drøss.

 Kunne gitt nesten hva som helst for å sett ut som henne.

Ellers er det en god del ting som er savnet, mens høsten er her.

 Sene sommerkvelder med kaffe og skravling

 Three of Hearts (bildet er forsåvidt tatt i fjor sommer, da ingenting annet enn oss var viktig, da det å være tre var det beste i verden, og bekymringene virket litt lengre unna enn ellers)

 Camden, mitt kjære Camden, jeg lengter alltid tilbake når jeg ikke er der. Finnes ikke bedre sted å være, akkurat som å være borte og likevel være hjemme.

Og ikke minst sene sommerkvelder med fyll og fanteri, finnes ikke bedre når man er i godt selskap.

Sånn helt til slutt så fant en venninne dette bildet, og mente at dette var den perfekte beskrivelsen av meg, så da syns jeg det fortjener å være med.

Vår

I byen som er så treg at mandagsavisen kommer ut på tirsdager, og søndag er en helt umulig dag da det ikke er noen ting som er åpent, nemlig den ene dagen i uken da hele byen blir til en spøkelsesby, der bor jeg. Selv til denne lille byen har våren kommet, og det er helt klart viktig å sette nøye pris på det. Dagene har denne uken blitt tilbrakt på verandaen (slikke sol, har gitt ny betydning) og på den faste kaffesjappa med vakre mennesker så og si hver eneste dag, denne dagen skal jeg bryte ut av mønsteret å besøke nabobyen.
Satser på at turen blir full av sol, kaffe og kanskje en is, mens jeg vandrer langs bryggen.

Nå er det egentlig bare å komme seg ut av senga, inn i dusjen og på med et antrekk som passer humøret og dagens vær

Spådd av en indisk holyman

Jeg sitter på jobb, aner fred og ingen fare da en litt merkelig skikkelse kommer inn på studio. Han har på seg en turban, har litt skjegg og aksenten i stemmen hans tyder helt klart på at han er indisk. Denne indiske mannen mener at han er en holyman og at han kan spå i både auraer og annet. Før jeg vet ordet av det sier han at jeg kommer til å ha et langt og lykkelig liv, at litt innimellom kan jeg ha vondt i ryggen, at jeg har to mennesker i livet mitt som er sjalu på meg, men jeg vet ikke hvem. Han mente også at jeg hadde et åpent hjerte, at jeg var veldig glad i jobben min, men likevel kom til å ta en utdannelse. I tillegg mente han at jeg er en morsom person å være sammen med, at det sorte inne i hodet mitt var noe som kom til å komme å gå, men at det var sånn livet var. Jeg hadde visst også en vakker aura (dersom dette stemmer hadde healeren feil i at den var svart og hullete). Han mente at jeg hadde hatt et tungt år, men at 2012 kom til å bli bedre enn forventet for meg.

Han ga meg en liten lapp som han krøllet sammen og la i hånden min. Når han var ferdig med å spå fikk jeg beskjed om å åpne den sammenkrøllede lappen, før jeg fikk se på den sa han at det som sto inne i lappen ville være hvor gammel jeg var, og når jeg åpnet lappen sto det 21.

Jeg er generelt lite overtroisk, men dersom dette stemmer så ser jeg frem til 2012.

Den andre helgen 2012

Helgen som var har vært fylt med både jobb og enda mer jobb. Da det søndag denne helgen skulle feires en navndag. Utrolig nok gjorde denne begivenheten at det ikke ble hverken fyll eller fanteri på meg denne helgen, da jeg tilbrakte hele lørdag (fra 17.15 til 23.30) på å bake cupcakes. Dette resulterte i 92stk cupcakes, da jeg måtte lage noen ekstra for å passe på at sprøyteteknikken var på plass i hånden. 64stk made the final cut, og på disse ble det tilsammen brukt 1,5 kg smør (så jeg beklager Norge for at jeg er med på å gjøre den store smørkrisen verre enn den allerede er, for jeg brukte nemlig tine meierismør) og 3,5kg melis (så det var med andre ord langt unna trenden som vil at alle skal bedrive lavkarbo).

Da søndagen endelig sto for tur, var det helt greit å stase seg litt opp, tiltross for at jeg så ut som jeg skulle delta i en litt high class funeral, ble kjolen tatt på, sminken lagt i enkelt likevel classy og skoene snørt opp, og gave pakket inn.

(Dette ble dag navndagsgaven. Boken om den lille kaninen som bare kunne si bæsj, og Ragnaroks Collectors of the King signert album. For at hun en gang i tiden skal kunne si at Ragnarok var min aller første skive).

Etter mange timer var navndagen over, da bar det av gårde på Pizzanini hvor det ble kaffe og sladder på høyt nivå. Alt i alt en god helg.

I dag, mandag, sitter jeg på jobb drikker vaniljete, har nettopp lest dagens nyheter og sitter å drømmer meg inn i en verden fylt av latex.

Fuglekreket.

Det nærmet seg nyttårsaften og til denne anledningen ville Oda og jeg lage en fullverdig nyttårsmiddag. Min oppgave i forhold til innkjøp til denne middagen var å handle et fuglekrek som senere skulle bli hovedverket i denne fantastiske middagen.

Torsdag før nyttår (Nyttårsaften fant sted på en lørdag) skulle jeg da ut å finne et fuglekrek som viste seg å være vanskeligere enn først forventet. Vi var forventet 7 mennesker til middag og ville da trenger en på ca 4kg. Da jeg hadde gått hele Fredrikstad rundt fant jeg til slutt en på 4,7kg, noe som gjorde meg veldig lykkelig helt til jeg fant ut at jeg måtte dra den gjennom halve Fredrikstad og så på bussen for å komme meg hjem.

Fredag tidlig på morgenkvisten bar det avsted på jobb, fuglekreket og jeg var begge tilstede. Da jeg fant ut at det å feire nyttårsaften i Tigerstaden var en fantastisk lur ide måtte jeg teipe fuglekreket fast til kofferten jeg skulle ha med meg. Da arbeidsdagen endelig var over var det bare å slepe fuglekreket ned på togstasjonen og inn på toget som skulle føre oss videre til Tigerstaden.

(Det skal nevnes at det er en mulighet for at det neste år blir kjøpt en levende en som jeg kan ha med meg i bånd, da dette virker som en mer praktisk løsning)

Da Fuglekreket og undertegnede ankom Tigerstaden var vi begge to slitne etter turen fra Fredrikstad til Sarpsborg, Fra Sarpsborg til Tigerstaden og fra Tigerstadenssentrum og opp til Sofienberg. Da vi ankom endelig endestopp ble Fuglekreket pepret og saltet, mens Oda og jeg vandret rundt i hvert vårt forklede med en cosmopolitan pent plassert i hånden klare for å steke Fuglekrekets innvoller for å lage kraft til saus.

Lørdag formiddag ble fuglekreket pent plassert i ovnen stuffet med alt mulig digg. Der koste den seg i noen timer, mens vi lagde ovnsbakte poteter og ovnsbakte rotgrønnsaker, samt saus og rosenkål.

Kjære Fuglekreket, du døde ikke forgjeves da du mettet mange mager denne kvelden. Fantastisk.